Dette maleriet er veldig personlig inspirert, nemlig av diagnosen epilepsi. Jeg ville få frem det evige kaoset som alltid hjemmer seg inni hodet mitt et sted. Venter på å eksplodere. Som en galakse. Et uendelig rot som også har kontroll over seg selv. Og ting er ikke alltid like enkelt, og det gjelder alle. Man kan føle seg fanget, være konstant redd og bekymret for det værste, men samtidig fungere i hverdagen. Og jeg vet mange har det slik. Derfor var det så viktig for meg å få frem at man ikke er alene.
Akrylmaleri på lerett 40x50cm
